Norge står på terskelen til en revolusjonerende endring i luftfarten, med elektriske fly som en nøkkelteknologi for å oppnå en mer bærekraftig og tilgjengelig transportsektor. Med ambisiøse mål, statlig støtte og en unik geografi, er Norge i ferd med å posisjonere seg som en global leder innen elektrisk luftfart.
Norges unike forutsetninger
Norges geografi, med sine fjorder, fjell og spredte befolkning, gjør landet spesielt egnet for elektrisk luftfart. Korte distanser mellom mange lokalsamfunn og et omfattende kortbanenett skaper et ideelt marked for mindre, elektriske fly. Elektriske fly kan tilby raskere, rimeligere og mer miljøvennlige reiser, spesielt i regioner der tradisjonell infrastruktur er begrenset.
Flyplasser som knutepunkter
Tenk deg en fremtid hvor flyplasser som Voss Bømoen og Sogndal Haukåsen, som i dag primært betjener småfly og luftsport, blir viktige knutepunkter i et fremtidig nettverk av elektriske flyruter. Disse flyplassene kan, takket være elflyenes kortere krav til rullebanelengde, bli sentrale i å knytte sammen mindre samfunn på en effektiv og miljøvennlig måte, som nevnt i denne artikkelen fra forskning.no.
Widerøe Zero viser vei
Flyselskapet Widerøe Zero leder an i utviklingen, med ambisjoner om å operere nullutslippsfly i Norge allerede innen utgangen av 2026. For å oppnå dette, satser de på to hovedtyper elektriske fly: eVTOL og Tecnam.
eVTOL og Tecnam
eVTOL (Electric Vertical Take-Off and Landing) er en type fly som kan ta av og lande vertikalt, likt et helikopter. Dette gjør dem svært fleksible og i stand til å operere fra steder uten lange rullebaner, noe som er ideelt for mange norske lokalsamfunn. Widerøe Zero ser for seg at eVTOL-fly kan knytte sammen småsamfunn som i dag mangler flyforbindelse. Tecnam, derimot, er et mer konvensjonelt utformet fly, men drevet av elektrisitet. Med sine ni seter er det sammenlignbart i størrelse med Widerøes velkjente Twin Otter, og egner seg for kortere ruter med et begrenset antall passasjerer. De første rutene forventes å være på Vestlandet eller i Nord-Norge.
Hydrogenfly for lengre distanser
I tillegg til dette, samarbeider Widerøe Zero med Rolls-Royce og Embraer om å utvikle regionale hydrogenfly for lengre distanser, med mål om å ha et sertifisert hydrogenfly klart innen 2032. Dette viser at Norge satser bredt for å oppnå en bærekraftig luftfart.
Regjeringens ambisjoner
Regjeringen har et uttalt mål om å innføre elektriske fly i kortbanenettet, som en del av en ny nasjonal strategi for norsk luftfart. I den kommende anskaffelsen for FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) vil regjeringen vurdere krav om lav- og nullutslippsteknologi, som viser en rask implementering av bærekraftige løsninger. På lang sikt er målet å starte innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i anskaffelsene med oppstart i 2028/2029.
Økonomiske insentiver
En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) understreker at for å realisere elfly raskere, trengs en politikk lik den som har fremmet elbiler. TØI peker på at dette inkluderer økonomiske insentiver som fritak for avgifter, investeringsstøtte og miljøkrav i anbud.
Ladeinfrastruktur på plass
For å muliggjøre elektrisk luftfart, er infrastrukturen avgjørende. Avinor, i samarbeid med Luftfartstilsynet, planlegger å etablere den første hurtigladeinfrastrukturen for elektriske fly i Norge. Stavanger lufthavn, Sola, blir først ut med en fast installasjon av en hurtiglader, som skal være operativ senest 1. juni 2025. I Bergen vil en mobil batteribank benyttes i første omgang.
Valg av ladestandard
CCS-kontakten, som er en standard ladekontakt for elbiler, er valgt for å sikre kompatibilitet og forenkle utbyggingen av ladeinfrastruktur for elektriske fly. Dette viser en smart tilnærming til standardisering på tvers av transportsektorer.
Testflyvninger i gang
Allerede høsten 2025/2026 er det planlagt testflyvninger mellom Stavanger og Bergen med det elektriske flyet ALIA, produsert av BETA Technologies. Dette markerer en viktig milepæl. Luftfartstilsynet bekrefter at avtalen om testflygninger ble signert i mars 2025.
Batteriteknologiens utvikling
Utviklingen innen elektrisk luftfart drives av fremskritt innen batteriteknologi, elektromotorer og kunstig intelligens. Flyprodusenter som Airbus og Boeing, sammen med nyere aktører, investerer tungt. Airbus har etablert et utviklingssenter for elektriske fly i Tyskland, i samarbeid med Siemens, som har utviklet lette og kraftige elektromotorer.
Sikkerhetskrav
Sikkerhet er en avgjørende faktor i utviklingen av elektrisk luftfart. Både europeiske (EASA) og amerikanske (FAA) luftfartsmyndigheter jobber med å utvikle regelverk og sertifiseringsprosesser for elektriske fly. Dette inkluderer testing av batterisikkerhet, systempålitelighet og nødprosedyrer.
Utfordringer med batteriteknologi
Selv om utviklingen går raskt, gjenstår det utfordringer. Batterier til elektriske fly må ha høy energitetthet for å gi tilstrekkelig rekkevidde, samtidig som vekten må holdes nede. I tillegg er sikkerhet, spesielt knyttet til brannfare, et viktig fokusområde. Forskning på nye batterityper, som for eksempel faststoffbatterier, pågår for å møte disse utfordringene.
Bærekraftig flydrivstoff (SAF)
Mens elektriske fly utvikles for kortere distanser, er bærekraftig flydrivstoff (SAF) et viktig tiltak for å redusere utslippene fra langdistanseflyvninger. SAF anses som en lovende løsning. SAF produseres fra fornybare kilder, og kan blandes med konvensjonelt jetdrivstoff.
Internasjonale initiativ
Flere land, inkludert Storbritannia, har innført mandater for å øke andelen SAF. Storbritannias SAF-mandat forplikter drivstoffleverandører til å øke andelen SAF. For Norge, kan SAF spille en viktig rolle i den internasjonale luftfarten og for å utfylle elektriske løsninger, spesielt på lengre distanser.
Norske selskaper satser
Flere norske aktører posisjonerer seg i markedet for elektrisk luftfart. Elfly Group utvikler det elektriske amfibieflyet Noemi, designet for å lande både på vann og på tradisjonelle rullebaner. Dette er spesielt relevant for Norge, med tanke på landets lange kystlinje og mange innsjøer.
Samarbeid for ambulanseflyvninger
I tillegg har Stiftelsen Norsk Luftambulanse inngått samarbeid med Airbus Helicopters for å se på muligheten for å ta i bruk eVTOL-teknologi i ambulanseflygninger, ifølge elbil.no. Dette viser at elektrisk luftfart kan få stor betydning også utenfor passasjertransport.
Utfordringer og muligheter
Selv om potensialet er stort, er det også utfordringer knyttet til elektrifiseringen av luftfarten. I tillegg til batteriteknologi, som nevnt tidligere, må man også ta hensyn til ladeinfrastruktur, regelverk og sertifisering, samt aksept fra publikum. Likevel, med riktig satsing og samarbeid, kan disse utfordringene overvinnes.
En lys fremtid
Elektrifiseringen av luftfarten er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon, men en realitet. Norge, med sin satsing på teknologi, infrastruktur og politisk vilje, er godt posisjonert til å lede an. Med de første elektriske ruteflyene i luften innen få år, kan vi se frem til en fremtid der luftfarten er mer bærekraftig, tilgjengelig og tilpasset Norges unike behov. Kombinasjonen av elektriske fly, bærekraftig flydrivstoff og en kontinuerlig innsats for innovasjon vil forme en ny æra for norsk luftfart – en æra preget av miljøansvar, effektivitet og tilgjengelighet for alle.